Verdensklokkerangeringer (Kategorisert)

1. Spesialklasseklokker: Kjent for å produsere kompliserte urverk med utsøkt etterbehandling, demonstrerer disse klokkene produsentens tekniske dyktighet til fulle. De har høy merkevareprestige, begrenset produksjon, og er generelt priset over et hundre tusen yuan. Patek Philippe; Audemars Piguet; Vacheron Constantin; A.LANGE&SOEHNE; Breguet; ROGER DUBUIS; PARMIGIANI; Blancpain (kompliserte modeller, standardmodeller er klasse én, grad én); Ulysse Nardin (kompliserte modeller, standardmodeller er klasse én, grad én); FRANK MULLER (kompliserte modeller, standardmodeller er klasse én, grad én); GLASHUETTE ORIGINAL (GUB39 automatiske urverk og dameklokker er klasse én, grad én); Girard-Perregaux (kompliserte modeller, standardmodeller er klasse én, grad én).

2. Første sjikt, første klasse: Klassiske klokker som passer for personer med høy inntekt i Kina.
Rolex; IWC; Jaeger-LeCoultre; Cartier; Chopard; Piaget.

3. Klasse én, grad to: Passer for høytjenende klokkeentusiaster i Kina. Zenith; KELEK; Corum; DANIEL ROTH; GERALD GENTA; UNION (Tyskland); CHRONOSWISS; Panerai; Omega; DUBEY&SCHALDENBRAND; EBEL.

Merknad 1: Mange produkter innenfor samme merke varierer, så de er kategorisert etter andel. De som er oppført som spesiell klasse, er kjent for sin ekspertise innen kompliserte komplikasjoner, som utgjør en betydelig del av produksjonen deres, eller for sin høystandard urverksfinisj og merkevareposisjonering. For eksempel, selv om standardmodeller fra Ulysse Nardin og Frank Muller er basert på ETA2892, påvirker ikke dette deres overordnede bilde. Glashütte Original har beveget seg bort fra bildet av GUB39-urverk ved å introdusere tourbilloner, flyback-kronografer og finjusteringsurverk med dobbel svanehals, slik at de kan konkurrere med LANGE.
IWC er også kjent for sine kompliserte klokker, men siden de fleste produktene deres er relativt standard, er merket klassifisert som klasse én, grad én; det samme gjelder for Jaeger-LeCoultre. Chopard er klassifisert som klasse én, grad én på grunn av sine egne LUC-urverk og eksklusive smykkeurdesign.
Zenith kunne ha blitt rangert høyere, men krever fremdeles innsats fra sin nye president. KELEK sin teknologi er i spesialklassen, men urverksmaterialene deres er i klasse to. DANIEL ROTH stoler på design. Selv om GERALD GENTA har kompliserte utgaver i begrenset opplag, er det ikke vanlige modeller. UNION sine urverk og finisj er gjennomsnittlige, men de er alle in-house og inkluderer kompliserte modeller. CHRONOSWISS-urverk er standard, men de har kreativitet og ferdigheter; deres nye enknappers kronograf vant en pris fra et sveitsisk klokkemagasin, noe som viser lovende takter og potensial til å komme inn i klasse én. Omega var opprinnelig bare klasse to, men med koaksialgang og 3303-urverket kan merket komme inn i klasse én. EBEL stoler på sine kronografer, som bruker rimelige in-house-urverk.

4. Klasse to, grad én: Ryggraden i klokker som bruker ETA, hovedsakelig med fokus på eksklusive ETA-urverk med visse modifikasjoner og etterbehandlingsteknikker eller design som fremhever spesifikke funksjoner. De okkuperer sektoren for midt-til-høykvalitet og passer for middelklassen i Kina med en distinkt personlighet. Breitling; Tudor (drar nytte av Rolex); TAG HEUER; PAUL PICOT; MARTIN BRAUN; Baume & Mercier; Maurice Lacroix; PORSCHE DESIGN (produsert av Eterna, designledet); IKEPOD (designerklokker, for det meste kronometergrad); ALAIN SILBERSTEIN; EBERHARD (sterke modifikasjonsevner for urverk, CHRONO4 er slående); VULCAIN (in-house alarmurverk); BVLGARI; HUBLOT; VENTURA (designerklokker, for det meste kronometergrad).

5. Kategori to, andre grad: Ryggraden av merker som bruker ETA-urverk på inngangs- til mellomnivå. Disse har minimale modifikasjoner, standard etterbehandling og høy nytteverdi. Priset mellom fem tusen og femten tusen, de passer for den kinesiske middelklassen. Rado; Movado; Eterna (kvaliteten skiller seg fra Porsche Design); Xemex; Revue Thommen; Perrelet; Schwarz Etienne; Longines; Fortis; Minera; Jacques Etoile; Daniel Jean-Richard; tyske merker: Tutima; Sinn; Nivrel (et av de få merkene som fortsatt bruker LEMANIA8810); Muehle; Nomos; Rainer Brand; Hanhart; Stowa (Joerg Schauer); Sothis; Temption.
Merknad 2: Det finnes eksklusive stykker innen kategori to, som de med 2892 evighetskalendermoduler eller de som bruker Zenith-urverk, som også er ganske dyre. Klassifiseringen refererer primært til deres generelle standard og markedsposisjonering.

6. Klasse tre: Rimelige klokker som bruker grunnleggende ETA-urverk, men med garantert kvalitet fra autentiske produsenter. De fleste er priset under ti tusen RMB og fungerer som essensielle stykker for klokkeentusiaster.
ORIS; Tissot; HAMILTON; MIDO; ZENO; MARCELLO C; DAVOSA; og noen mindre tyske merker som bruker ETA (inkludert 7750, UNITAS), slik som LIMES, KAUFMANN, LACO, osv.

7. Kategori fire: Gamle europeiske og amerikanske merker som fortsatt er aktive, men som har blitt kjøpt opp av asiatiske selskaper, sammen med noen lavprismerker som kun retter seg mot det asiatiske markedet. De bruker billige ETA- eller japanske urverk. Kvaliteten er akseptabel, og de er priset rundt ett til to tusen. De fleste "sveitsiske klokker" som den kinesiske offentligheten vanligvis møter, faller inn under denne kategorien:
Titoni; Enicar; Mido; Cyma; Ebel; Pronto; Olma; Doxa; Sandoz; Nivada; Alsta; Bulova osv.
Det finnes også noen sveitsiske kvarts-klokker som bør høre til i kategori fire: Swatch; Certina. Tyske Junghans radio-kontrollerte klokker. Russiske Poljot-kronografer (replikaer av sveitsiske 7734-urverk).

8. Kategori fem: Seiko; Citizen; Orient (Dobbelt løve); Casio; russiske Poljot-alarmklokker og Raketa (tidligere militærklokker).
Merk 3: Jeg har ikke hatt kontakt med Credor eller Grand Seiko; de kan være overselvskrytende fra japanernes side, eller kanskje overdrevent nedrakket av enkelte klokkeentusiaster. Jeg tror de i høyst tilfelle kan klassifiseres som kategori to.

9. Kategori seks: Fastlands-kinesiske klokker. Disse klokkene ble tidligere overvurdert, og nå bør de vende tilbake til sin rettmessige plass. Likevel ville jeg foretrukket å se et klokkemerke i kategori én produsert i Kina. Tror du den dagen vil komme?

På grunn av forsvinningen til mange små sveitsiske klokkemerker og knappe forekomster av franske og britiske klokker (hvorav det for tiden finnes noen få), har klassifiseringen min blitt enklere. Generelt forblir hierarkiet i dagens klokkeverden klart: de lavere til midlere, midlere og midlere til høye sjiktene er okkupert av ETA, noe som gir lite rom for faktisk valg for oss som passer i dette prisintervallet. Dette fremhever klamme situasjonen for den moderne mekaniske klokkeindustrien og dominansen til Swatch Group!
Merkene jeg har listet opp viser til sveitsiske klokkemagasiner, og de fleste er mekaniske klokker. Flere kategorier av merkevareklokker har ikke blitt tatt med:

1. Arbeider av de fleste uavhengige urmakere: Fordi de ikke er like etablerte som Franck Muller og er svært variable, med både kompliserte og enkle modeller, er de vanskelige å evaluere. For eksempel har Kiu Tai Yu både svært ettertraktede tourbilloner og enkle klokker med ETA-urverk og hans signaturskive.

2. Merker som ennå ikke er kjente for nasjonale eller til og med internasjonale entusiaster, med relativt lavmælt markedsføring, konsentrert i små kretser. For eksempel: Graham; Urban Jürgensen; Kurth (en tysk familie av urmakere som produserer begrenset opplag ved bruk av gamle urverkslagre); Harwood (det gamle merket som oppfant den automatiske rotorklokken); Bovet. Noen har ukjent opprinnelse på urverket, noe som gjør kvaliteten vanskelig å bedømme.

3. Mote-, smykke- og skriveutstyrsmerker: Disse er ikke kjent for urmakerkunst og setter ofte produksjonen ut til andre, noe som resulterer i ujevn kvalitet. Eksempler inkluderer Dunhill; Montblanc; Bucherer (en klokkeforhandler); Harry Winston; Tiffany; Louis Vuitton; Chanel; Gucci; Esprit, osv. Disse klokkene er svært villedende i Kina; noen tror at hvis en penn eller et klesplagg er bra, må klokken også være det. Selv om noen av disse merkene produserer klokker av høy kvalitet med gode urverk, er mitt syn at en kunnskapsrik klokkeentusiast ikke ville kjøpt fra et ikke-spesialisert klokkemerke. Akkurat som jeg bruker en Rolex, ville jeg følt meg dum hvis jeg gikk med en suvenirhatt med Rolex-logo. Jeg mener at alle som er kledd fra topp til tå i ett merke enten er ansatt eller mangler smak.

IV. Det finnes utallige kvartsklokkemerker, hvorav de fleste ikke er oppført her, med unntak av noen få innflytelsesrike. Generelt er ETA-urverk av en høyere klasse enn japanske urverk. Begge tilhører kategori fem eller seks.