Stor vulgaritet er stor eleganse – Rolex Black Steel Daytona

  Det vanlige refererer til det mange mennesker forfølger, mens det raffinerte refererer til elegante og smakfulle ting. Formene deres kan variere, men essensen er sannsynligvis den samme, med potensial for morfologisk utveksling eller til og med identitet. La meg dele mitt endrede syn på Rolex.

　　Jeg har alltid likt klokker. Den gangen lå det alltid en gammel familieeid Rotary-klokke i skuffen; jeg trakk den opp av og til, men den fascinerende meg aldri helt. Da jeg gikk på skolen, var digitale klokker veldig populære, og det å eie en Casio føltes ganske bemerkelsesverdig, noe man kunne vise fram innimellom. Tiden fløy, og etter endt utdanning og oppstart i arbeidslivet hadde jeg spart opp litt penger og ba en venn ta med en Tissot-kvartsklokke fra Tyskland med tre underskiver, noe som gledet meg enormt. Gradvis ble jeg glad i Tag Heuer, siden sportsklokkene deres ble ansett for å være ganske gode og ikke var billige den gangen. Litt senere ble jeg på en eller annen måte uhelbredelig forelsket i Jaeger-LeCoultre. En gang, helt ut av det blå, nevnte en venn at Rolex var bra, hvorpå jeg svarte, “Rolex er altfor vulgært, bare skinnende gull med forferdelig design, typen som brukes av triadeposser i Hongkong-filmer. Hva er det å like, jeg misliker det”. Gradvis festet dette synet seg i hodet mitt. Men uventet, etter hvert som tiden gikk, endret oppfatningen min av Rolex seg da jeg faktisk møtte på dem. Det viste seg at det mange forfulgte, nøyaktig gjenspeilte den vulgære og ordinære siden av Rolex, men når man først forsto det, viste sjarmen som Rolex utstrålte seg å være uimotståelig, og holdt meg våken om natten; kanskje forestillingen om å bare kjøpe én Rolex for livet bare er en myte...

　　Som en som liker å gå på tur, skjønte jeg da jeg møtte Explorer I, Explorer II, Submariner og den svarte stål-Daytonaen hvor utrolig vakre Rolex-sportsklokker virkelig er – enkle, robuste og med en ultimativ skjønnhet. Särskilt som motorsportentusiast ble jeg enda mer forelsket i Daytona. Følgelig ba jeg venner om å se etter lager i Hong Kong, Europa og Sørøst-Asia, men fant ingen som var tilgjengelige med en gang, og hemmet av høye innenlandspriser klarte jeg aldri å kjøpe en. Men senere så jeg på nettetkopiklokke av Rolexog følte umiddelbart at den ikke var noe dårligere enn ektevaren. Når man så på de faktiske fotografiene, var både det ytre og utførelsen eksepsjonelt raffinert, og avgjørende for det hadde den modellen jeg likte til en overkommelig pris, så jeg gikk videre og kjøpte en.

　　Da jeg mottok den, ble jeg ikke skuffet, og den gleden vil sannsynligvis følge meg i mange år. Sannheten er at jeg vil si at i dagKopiklokkergjør det også en rimelig god job, og etter år med omhyggelig håndverk, besitter en viss grad av klasse og smak inni seg.