Små detaljer som vil få deg til å forelske deg i Breitling-klokker

    Folk blir generelt mer glad i hobbyene sine innenfor et visst spekter. De som liker Hi-Fi vil oppleve en økning i etterspørselen etter utstyr over en viss periode; etter hvert som forståelsen øker og tiden går, følger hobbyer ofte en iboende trend, og blir en lignende, konvergerende prosess for mange mennesker. For å bruke Hi-Fi som en analogi igjen, starter den generelle utviklingen med en forkjærlighet for rytmisk bass, hvorpå denne fyldige bassen begynner å komme til kort for ørene, noe som fører til en preferanse for rike, magnetiske vokaler, som for eksempel Tsai Chin. Ved videre utvikling blir man fascinert av klare høye frekvenser, som sprøheten i fiolinen, noe som virkelig tester utstyrets kapasitet, enten det er snakk om ørepropper, hodetelefoner eller høyttalere. Til slutt skifter trenden mot en balansert trefrekvensprofil, hvor man søker sin foretrukne smak uten noen brå lytteopplevelse i den generelle ytelsen. Kanskje heller man mot et stort lydbilde, den presise oppløsningen av store orkesterarrangementer, roen i en triotolkning og rennende bekker med plukkede strenger og bambusfløyter, eller man fortsetter å sette pris på sangstemmer.

　　Likevel stammer folks opprinnelige hengivenhet for hobbyene sine fra dem selv, selv om utviklingen av disse hobbyene kan bli påvirket av mange ting, inkludert opinionen. Det er bare det at etter hvert som mange fortsetter å elske noe, mister de sin egen dømmekraft og begynner å like det andre liker i stedet for det de genuint liker, hvor bare et mindretall holder fast ved sine opprinnelige intensjoner.

　　Jeg har motReplika Breitling-klokkeforkjærligheten stammet opprinnelig fra det behagelige navnet, akkurat som Longines, IWC og Zenith.

　　Senere ble imidlertid ikke min forkjærlighet for Longines spesielt sterk lenger. Selv om jeg fortsatt beundrer søster Chiling, tante Carina, Aaron Kwok og Eddie Peng, og jeg setter stor pris på Longines' historie og ærerike fortid, har nylig markedsføring med høyt press og hype redusert min velvilje overfor merket. Jeg er heller ikke spesielt betatt av IWC; bevegelseskontroverser til side, mangler eksteriøret konsekvent noe som appellerer til meg – jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er, selv om jeg kanskje om noen år vil kunne sette ord på det.

　　Likevel forble min forkjærlighet for Breitling-kopier ikke bare uendret, men den ble dypere etter hvert som min forståelse vokste. Hengivenhet født av forståelse er en annen type forkjærlighet, mye lik forskjellen mellom kjærlighet ved første blikk og hengivenhet som vokser over tid. Minkopiklokke av Rolexforkjærlighet er av den typen som vokser over tid, selv om jeg fortsatt erkjenner at de fleste Rolex-modeller virker noe utdaterte for yngre mennesker. Ikke utdaterte i ordets rette forstand, og selv om de har manglet innovasjon i stil i mange år, forblir de fleste modellene grundig klassiske, noe som er nettopp grunnen til at Rolex består. Så mye at de tror alt Rolex gjør er korrekt og hevet over enhver tvil. Dette ligner veldig på Apple-tilhengere.