IWC: Den mest kompliserte klokken

Eksteriøret tilbyr tilpasningsmuligheter; bortsett fra det antireflekterende safirglasset, kan kunder personlig velgeIWC-klokkeen serie med 46 mm urkassematerialer og urskivedesign, samt fargen og materialet på remmen.

Den nye klokken kan vise både soltid og stjernetid. Den 24-timers underskiven ved 12-posisjonen på urskiven er for visning av stjernetid, utstyrt med time- og minuttvisere; time- og minuttviserne i midten av urskiven er for visning av soltid; den sfæriske tourbillon-sekundviseren ved 9-posisjonen er for visning av soltidens sekunder, og posisjonene ved 4 og 5 viser gangreserven på 96 timer.

Den nyeKlokkeDen har ikke bare en iøynefallende urskive, men baklokket, gravert med nattehimmelen og en evighetskalender, er like unikt. Evighetskalenderen vises i et sirkulært mønster og teller kontinuerlig fra dag 1 (1 1) til dag 365 (12 31); i et skuddår vises bokstavene "LY". Evighetskalenderen er også koblet til kanten av baklokket, inkludert visninger for gjeldende tid på døgnet, siderisk tid og tider for soloppgang/solnedgang, ledsaget av en pilindikator som går i en 24-timers syklus. Nattehimmeldesignet i midten har en gul gravert horisont som viser nattehimmelens posisjon valgt av bæreren. Samtidig kan bæreren også velge stjernebilder for å vise nattehimmelen på et spesifikt geografisk sted. Bakgrunnen på nattehimmelen er utstyrt med et polariseringsfilter, der dag- og nattetider vises i henholdsvis grått og blått.

Denne klokken er utstyrt med et manuelt urverk av kaliber 94900, med en konstantkraftmekanisme som utligner strømforbruket fra drivfjærhuset og overfører kraft stabilt til balansehjulet. I mellomtiden er to drivfjærhus plassert parallelt for å sikre at konstant kraft opprettholdes i minst to dager, mens sekundviseren på tourbillon-buret i titan beveger seg hvert sekund. Tourbillonen fortsetter å operere jevnt i takt med balansehjulets rytme, med en svingningsfrekvens på 2.5 Hz, som tilsvarer 18,000 svingninger i timen.

Jordens tid er basert på lengden av det midlere sol-døgnet, kjent som soltid. Referansen for siderisk tid er en uendelig fjern stjerne, som står vinkelrett på observasjonspunktet ved begynnelsen og slutten av observasjonsperioden, og måler tiden det tar for jorden å rotere rundt sin egen akse. De to typene døgn har ulik lengde; det midlere sol-døgnet er 24 timer, og siderisk tid er omtrent 4 minutter kortere enn midlere soltid.