Fem hovedstrukturer for klokkedrift

Avhengig av strømkilden kan klokker kategoriseres i mekaniske klokker (videre delt inn i manuelt opptrekk og automatisk opptrekk), kvartsklokker, automatiske kvartsklokker, solcelledrevne klokker og de nylig oppfunne manuelt opptrekkbare kvartsklokkene. På grunn av deres forskjellige strukturer og unike egenskaper, er det ulike forholdsregler for bruk, som vi vil skissere for deg én etter én.

    I. Automatiske mekaniske klokker:

    Refererer generelt til klokker som bruker et drivfjærhus for å lagre energi. All energi starter med å trekke opp drivfjæren, som sender kraft til sentrumshjulet, tredjehjulet, fjerdehjulet, femtehjulet (ganghjulet) og ankeret, og deretter til balansehjulet. Balansehjulet utøver så en motkraft tilbake til ankeret, som fører det tilbake til sin forrige posisjon. Dette gjør at hele operasjonen gjentas i en syklus, og genererer kontinuerlig kraft. Mekaniske klokker kan deles inn i typer med manuelt opptrekk og automatisk opptrekk.

    A. Klokker med manuelt opptrekk: Ved å manuelt dreie på kronen drives opptrekksystemet, som igjen trekker opp drivfjæren til full kapasitet.

    Forholdsregler: Når du trekker opp for første gang, trekk den opp selv til den er full for å se hvor mange omdreininger som kreves. Etterpå følger du samme metode for å trekke den opp til 8 eller 9 kapasitet. Ikke trekk for hardt for å unngå å ødelegge drivfjæren.

    B. Klokker med automatisk opptrekk: Baserer seg på armens bevegelse for å drive rotoren til å svinge frem og tilbake, noe som oppnår effekten av å automatisk stramme drivfjæren.!~3d

    Forholdsregler: Automatiske klokker har en slurekoblingsmekanisme, så de kan ikke trekkes for hardt. Når klokken stopper, er det bare å trekke den opp noen få omdreininger for å få drivfjæren i gang, og resten vil bli oppnådd ved bevegelsen av hånden din mens du har den på deg.

    II. Kvarts-klokker:

    Refererer generelt til klokker som bruker et batteri og en kvarts-oscillator for å beregne og vise tid. Urverket baserer seg på frekvensen som genereres av kvartsen. Vanlige typer i dag inkluderer analoge kvarts-klokker og digitale kvarts-klokker. Deres største egenskap er presisjon; innenfor et normalt temperaturområde er det månedlige avviket på omtrent +/- 15-20 sekunder.

    A. Analoge kvarts-klokker: Disse bruker batteristrøm for å få kvartsen til å generere en frekvens, som deretter deles av et integrert kretskort for å kontrollere spolen og den magnetiske rotoren, som driver tannhjulene og flytter viserne. Time- og minuttviserne drives i hovedsak av elektrisitet..O

    B. Digitale kvarts-klokker: Det grunnleggende prinsippet er det samme som for en analog kvarts-klokke, men de mangler tannhjul og bruker i stedet en flytende krystallskjerm (LCD) for å vise tiden.

    Forholdsregler: Etter at kretskortet har vært i drift over lengre tid, kan det samle seg opp smuss på kontaktpunktene, eller de kan bli fuktige. Derfor bør de, i likhet med mekaniske klokker, vedlikeholdes og rengjøres hvert 2, 3 år. Når klokken ikke skal brukes over lengre tid, er det best å ta ut batteriet for å unngå at batterivæske lekker ut og tærer på kretskortet. I regioner med fuktig klima er det ofte best å bruke batterier som er produsert i Japan.

     III. Solcelledrevne klokker:

    Solceller er laget av silisiumskiver med høy renthetsgrad. Disse skivene gjennomgår en spesiell prosess for å danne to ekstremt tynne lag. Når sollys eller kunstig lys treffer overflaten av silisiumet, omdannes lysenergi til en fotostrøm og fotospenning. Strømmen flyter fra solcellen med høyere spenning til klokkens batteri med lavere spenning for å lade det. For å forhindre at spenningen fra solcellen som går inn i klokken blir for høy, fungerer interne dioder og motstander som buffere for å beskytte klokkens batteri og forlenge levetiden.

    Forholdsregler: Jevnlige kontroller er avgjørende. Vær dessuten oppmerksom på at du ved batteriskifte må bruke pinsett av plast eller bambus; bruk av metallpinsett kan lett føre til kortslutning.

    IV. Auto-kvartsklokker:&

    Dette er en hybrid mellom en automatisk klokke og en kvartsklokke. Strømkilden kommer fra armbevegelsene til den som bærer klokken, som driver den interne rotoren. Den genererte kinetiske energien driver en mikrodynamo for å omdanne den til energi, noe som gir tilstrekkelig kraft til kvartsmekanismen på innsiden, samtidig som overflødig elektrisk energi lagres i en mikroKondensator. Denne konstruksjonen, som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi, har blitt kontinuerlig forbedret av moderne teknologi, slik at klokken kan gå i dusinvis av dager når den er fulladet. Auto-kvartsklokker kombinerer bekvemmeligheten ved automatisk opptrekk med presisjonen til kvarts, og ettersom de ikke krever batteri, er de mer miljøvennlige. For tiden er det et økende antall merker som produserer denne type klokker.

    Forholdsregler: Jevnlig vedlikehold er påkrevd, og unngå å plassere klokken i magnetiske miljøer.

    V. Spring Drive:

    Spring Drive-teknologien, som ble introdusert av den japanske SEIKO-gruppen i 1998, er strukturelt nesten identisk med en mekanisk klokke i de fleste henseender. Imidlertid er den sentrale gangmekanismen i en mekanisk klokke erstattet av en kvartsoscillator-konstruksjon. Derfor anser noen den for å være en kvartsklokke. Strengt talt er imidlertid Spring Drive-teknologien et derivatdesign av en mekanisk klokke, fordi kvartsoscillatoren og den magnetiske rotoren fungerer som en «brems» i Spring Drive-systemet. Strømkilden for tidtakingskomponentene forblir fjærhuset. Kvartsoscillatoren gir et signal til den magnetiske rotoren om å utføre jevne, regulerte frigjøringer for å kontrollere sekundviseren. Følgelig har klokker som bruker Spring Drive-teknologi en sekundviser som glir jevnt i likhet med en mekanisk klokke. Fordi den bruker en kvartsoscillator som frekvenskjerne, oppnår den en høy presisjon på pluss/minus 15 sekunder per måned, noe som er utenfor rekkevidde for tradisjonelle mekaniske klokker.