Er klokker giftige? Hva vet du om de selvlysende materialene på replikaklokker?

  For en tid siden ble det rapportert om et klokkemerke som brukte giftige selvlysende materialer; uavhengig av om påstanden er sann, forstår du virkelig de selvlysende materialene som brukes i klokker? Faktum er at de fleste historiske selvlysende klokkene inneholdt svært giftige stoffer. Selv om mengden som ble brukt var minimal og beskyttet av klokkeglasset, kunne de fremdeles utgjøre en risiko for menneskers helse. Så, hva er egentlig de selvlysende materialene som brukes i klokker? Hvilke av dem er skadelige for mennesker? NedenforNettsted for kopiklokkervil vi ta alle gjennom kunnskapen om selvlysende materialer på klokker.

　　Oppfinnelsen av klokken var ment å gjøre livet mer praktisk, men å lese av tiden i mørket er fremdeles et slit, som krever en ekstern lyskilde. Følgelig begynte noen å påføre fluoriserende materialer på viserne og timeindikatorene på skiven, noe som gjorde det enkelt å lese av tiden om natten.

　　Tradisjonelle fluorescerende beleggmaterialer kan deles inn i selvlysende og lyslagrende typer. Selvlysende fluorescerende midler er avhengig av spormengder av radioaktive stoffer for å avgi stråling som eksiterer det fluorescerende middelet til å gløde. Lyslagrende fluorescerende midler inneholder nesten ingen radioaktive stoffer, men krever forutgående eksponering for eksternt lys med tilstrekkelig intensitet til å eksitere elektronene deres fra et lavt energinivå til et høyt energinivå, hvor de lagres. Når det omgivende miljøet er mørkt, frigjøres energien sakte når elektronene går tilbake fra et høyt til et lavt energinivå, noe som får det fluorescerende middelet til å gløde. Fordi de lyslagrende typene ikke bærer strålingseksiterende materialer, er etterskinnstiden deres foreløpig ikke like lang som den selvlysende typen.

　　Radium-luminens

　　Svært få tidlige lommeur hadde luminens. Den sanne populariteten til luminens er uløselig knyttet til den gradvise spredningen av militære instrumenter under krigstid. Uten luminens var det ekstremt vanskelig å lese av klokken under nattmarsjer eller i mørke omgivelser; å bruke en lommelykt eller en annen lyskilde ville være svært farlig, så selvlysende klokker ble født ut av nødvendighet. Tidlige fluorescerende belegg brukte vanligvis radioaktive radiumsalter som eksitator. Radium er et standard radioaktive og svært giftig stoff; selv med minimal bruk og beskyttelse av klokkeglasset, kan det fremdeles utgjøre en risiko for menneskers helse. På grunn av dets medfødte radioaktivitet har bruken blitt gradvis begrenset, og det blir nå faset ut.

　　Tritium-luminens

　　Med populariteten til selvlysende klokker begynte klokkeindustrien å ta i bruk tritium (Tritium)—— som et selvlysende materiale. Tritium er en isotop av hydrogen; i likhet med radium er det radioaktivt, men radioaktiviteten er mye lavere og mye sikrere enn den til radium. Tritium brukes også i produksjonen av termonukleære våpen, men dens β-henfall frigjør bare hurtiggående elektroner, som ikke trenger inn i menneskekroppen. Bare tung kontakt med og innånding av tritium (3H eller T) kan forårsake skade på menneskekroppen. Vi ser ofte at luminensen på vintageklokker blir gul, noe som er aldringen av tritiumluminensen.

　　Tritiumrør-luminens

　　Mikro-tritiumgassrør, som er populære i militærklokkesektoren, kalles faktisk “Tritium Gas Vial”. De ble vedtatt som en standardspesifikasjon for amerikanske militærklokker fra og med 1989 og er fortsatt svært populære i dag. Ren tritiumgass er forseglet i en svært sikker og stabil form inne i et mikromineralglassrør som har en innervegg belagt med et kaldlyssubstans. Når elektronene som sendes ut av tritiumet eksiterer kaldlyssubstansen på innsiden av røret, sender røret ut lys som er 100 ganger sterkere enn tradisjonell belagt luminescens, slik at brukerens øyne enkelt kan avlese skiven i mørket uten å måtte tilpasse seg.

　　Luminova-luminescens

　　Siden 90s, med teknologisk utvikling og fremgang, har det dukket opp en ny type langtidsemitterende, lyslagrende, sjeldne-jordartsbaserte alkalisk jordart-aluminat-fluorescerende materiale fri for radioaktive stoffer. Dette er den nå svært populære Luminova. Luminova er et ikke-radioaktivt, miljøvennlig materiale som først ble utviklet av Japans Nemoto & Co. i 80. Den kjemiske grunnsammensetningen er uorganisk aluminat, og det har ekstremt sterk lysmotstand, vil ikke misfarges over lange perioder og har utmerket kjemisk stabilitet, noe som betyr at det ikke vil gulne selv etter års bruk. Fordi det skiller seg fundamentalt fra tradisjonelle sulfid-type og strålingseksiterte lysmaterialer, og ikke inneholder noen skadelige elementer i det hele tatt, er dets kjemiske egenskaper mer stabile, lysstyrken er høy og etterglødens varighet er lang. Ideelt sett kan Luminova blandes med ulike farger, slik som rosa, blå, gul, rød og så videre, for å skape fargerike lyseffekter, og tilfører klokkedesignet mange rike elementer. I mellomtiden vil mer eksklusiveKopiklokkerogså ofte ta i bruk dette stoffet.