Hvordan identifisere ektheten til en klokke?

Det finnes faktisk regler for å identifisere en klokke. Klokker er forskjellige fra kalligrafi, malerier eller porselen fordi selve uret er en presis og kompleks mekanisk innretning, der enkelte deler er ekstremt små og delikate; det er umulig for kopihåndverk å ikke avsløre mangler. Forfalskning er hovedsakelig ment for å lure de som ikke forstår, og det er umulig for en kopiklokke å bli laget nøyaktig lik en ekte. Nedenfor vil vi spesifikt presentere noen metoder for å identifisere ektheten til en klokke. Selvfølgelig krever det også mer forståelse og forskning; jo mer du studerer og observerer, jo mer vil evnen din til å identifisere naturlig forbedres.

    I. Urverkskomponenter:

    (1) Se på urverkets overflate
　　
    Noen viktige urverksdeler er relativt enkle å se på overflaten eller på balansebroen, slik som støtdemperen. Det finnes forskjellige merker og kvaliteter; rimelige varianter bruker ofte trekantede støtdempere, som ofte sees på kopiklokker. Bedre varianter bruker INCABLOC, mens eksklusive klokker generelt bruker KIF-støtdempere, slik som de fra Rolex, Vacheron Constantin, Patek Philippe, Audemars Piguet, osv. Hvis du observerer nøye, vil du oppdage at selv når man bruker samme urverk, er spesifikasjonene for støtdemperne forskjellige. For eksempel bruker både Omega og Tudor ETA 2892-urverket, men Tudor bruker KIF mens Omega bruker INCABLOC. Eksklusive klokker har eksklusive tradisjonelle praksiser; vanligvis er kombinasjonen av en KIF-støtdemper og en presisjonsjusteringsstruktur med snekkegir (kalt 'Etachron') kjennetegnet på et eksklusivt urverk. I det minste bruker de en mikrojusteringsmekanisme med eksentriske skruer.
　　
    (2) Materiale og håndverk:
　　
    I tillegg er deler som er lettere å se, ganghjulet og ankeret. Urverk i det midtre til lave prissjiktet bruker anker av messing, og overflatene på både ganghjulet og ankeret er ikke polerte. Eksklusive urverk bruker stålanker (fordi stål har en lavere egenvekt), og overflatene på både ganghjulet og ankeret er polerte. Polering av ståldeler og dekorering samt sliping av urverksbroene er hovedkarakteristikker ved eksklusive urverk.
　　
    Balansehjul: Balansehjulet på en eksklusiv klokke er definitivt gullfarget. Faktisk varierer materialet i balansehjulet; standardklokker bruker en sink-kobber-legering (nysølv), mens eksklusive klokker bruker en beryllium-legering (BE). Beryllium er et materiale fra romfartsindustrien som er både lett og hardt, hovedsakelig fordi den termiske lineære utvidelsen er minimal, noe som kan sikre klokkens nøyaktighet.
　　
    Eksklusive klokker har Genève-seglet (12 krav).
　　
    Fargen på urverkets overflate:
　　
    Vanlige masseproduserte urverk (inkludert kvartsklokker) inkluderer ETA, RONDA og japanske (MIYOTA), som er Citizen. Vanligvis er 'SWISS PARTS' gravert på urverkets bro, noe som vanligvis er et urverk montert i Det fjerne østen (Thailand), mens urverk med gullbelagte broer stort sett er originale.
　　
    (3) Merking på urverkets bro:
　　
    Tidligere hadde mange klokker egenproduserte urverk, som Jaeger-LeCoultre, Movado, Omega, Enicar, Longines osv., kjent som 'fullservice-klokkeprodusenter'. I dag kjøper de imidlertid alle urverk for å kontrollere kostnadene, og bruker primært sveitsiske ETA-urverk. (Det fantes tidligere mange urverksfabrikker i Sveits, som ST, AS, FHF, F, men de er stort sett ikke å se lenger.)
　　
    Billigere modeller bruker RONDA (kvartsklokker). Alle bruker ETA, og for å skille seg ut graverer de hovedsakelig sin egen logo på den automatiske rotoren. Fordi den automatiske rotoren er et metall med relativt høy egenvekt, kan den ikke stemples med bokstaver. Kvartsklokker trykker sitt eget merke på kretskortet. Cartier bruker også ETA, men har sine egne spesiallagde broer.
　　
    I tillegg har mekaniske klokker generelt et sett med spesielle bokstaver på kanten av balansehjulets posisjon på hovedplaten i urverket.

    Hver klokke har sitt eget merke, så selv om et urverk er byttet ut eller en klokke er satt sammen, kan det fortsatt oppdages.
　　
    Videre bruker noen kjente luksusmerker også ETA-urverk, men de gjennomgår vanligvis ekstra finbearbeiding (polering). Et annet kjennetegn er at de navngir urverksnumrene selv, som Longines, Rado og Enicar (for eksempel Enicar ETA 2671, urverkets bunnplate er gravert med 'AR 770'. De sendte en gang ut en kunngjøring om at hvis det ikke står 'AR' på urverkets bunnplate, er det en kopi-klokke!)
　　
    II. Sjekk merkelappene

    Noen klokker har iriserende merker på baklokket: for eksempel Rolex. En kopiklokke har bare et stykke grønt papir uten iriserende effekt. De iriserende merkene på baklokkene til tidlige Titoni-klokker var også laget ganske bra.

    III. Undersøk de subtile detaljene på utsiden:
　　
    De såkalte subtile detaljene refererer hovedsakelig til urskiven; håndverket på viserne illustrerer dette best. Viserne på kopiklokker er sjelden godt laget; for eksempel kan viserne henge, de er kanskje ikke flate, lysstyrken kan være dårlig, eller kantene på viserne er kanskje ikke distinkte. For eksempel er enden på en Rolex-sekundviser avrundet, mens den på en kopi er flat, og endene på enkelte sekundvisere på kvartsklokker er tykkere for balanse, osv.
　　
    Deretter undersøker du urskiven, engelsk skrift og graderinger. På en Rolex er for eksempel trykket eksepsjonelt skarpt med en blank lakkfinish og sitter litt hevet. Kopiklokker klarer ikke å oppnå dette. Det observeres ofte at kopiklokker som Rolex og Piaget har uklart trykk som ikke dekker overflatene fullstendig. Urskivene til prestisjetunge klokker kan ikke kopieres realistisk; de komplekse datagenererte urskivene til en Rolex er ekstremt vanskelige for kopier å etterligne nøyaktig.

    IV. Inspeksjon av glasset
　　
    Nåværende produksjonsstandarder for klokkeglass er ekstremt høye, noe som gjør glasset på kopiklokker nesten identisk med ekte glass, bortsett fra at enkelte merker påfører et signaturmerke på glasset, slik som tidlige Omega- og Rado-modeller. Moderne Rolex-klokker har også en liten laseretset krone-logo på glasset ved 6-posisjonen, bestående av en veldig liten linje med Rolex-bokstaver.

    Et safirglass til en Rolex koster omtrent 20 yuan på fabrikker i Shenzhen, mens en autentisk erstatning koster omtrent 1500 yuan. Begge er safirglass, så det ytre utseendet er veldig likt (ekte glass har et svakt blålig skjær, mens kopier er fargeløse). Nylon-tetningsringene er imidlertid litt forskjellige.
　　
     Materialer i klokkeglass inkluderer tidlig akryl (organisk), mineralglass og safirglass. Safir er nå mye brukt. Tidligere måtte det være eksplisitt merket som safir. Kopiklokker kan ha et safirmerke på baklokket mens de bruker vanlig glass, noe som kan oppdages ved hjelp av et refraktometer. Safirensbrytningsindekser 1.76-1.77, mens vanlig glass er 1.52.
　　
    V. Kontroll av numre og serienummer:
　　
    Utvendig:
　　
    De fleste klokker har en urkassereferanse og et urverkskaliber, og eksklusive klokker bør i tillegg ha produksjonsserienummer, urverksserienummer og lenkereferanser. Disse markeringene er stemplet på både innvendige og utvendige flater av baklokket. I tillegg har enkelte klokker numre på inn- og utsiden av endeleddene på lenken.

    Noen kopiklokker har markeringer, mens andre ikke har det. Ved nærmere ettersyn er imidlertid kopimarkeringer vanligvis grunnere, ujevnt eller skjevt gravert, har feil skriftstørrelse, bryter med merkevarens kodingskonvensjoner eller inneholder for mange siffer. (Rolex- og Tudor-produksjonsserienummer begynner med en bokstav etterfulgt av 6 siffer, mens Omega- og Rado-numre består av 8 siffer. Forfalskede Rado-klokker med 13 siffer stemplet på baklokket indikerer at tusenvis av klokker kan dele nøyaktig samme serienummer.

    Hver klokkereferanse har en spesifikk betydning og er ikke tilfeldig. For eksempel betegner Rolex 16233: 16 en automatisk herreklokke med kalender, mens 18 indikerer en automatisk herreklokke med dag og dato. Et siste siffer på 3 betyr gull og rustfritt stål, 8 representerer en klokke i massivt gull, 4 betegner stål med en urkrans i hvitt gull, og 0 indikerer en urkasse og lenke i rustfritt stål, blant annet. Mange kopiklokker viser tilfeldige koder.Autentiske klokker har et unikt, individuelt serienummer for hvert eksemplar.
　　
    Urverk
　　
    Noen bemerkelsesverdig godt lagde Omega-kopier bruker ekte ETA 2892-urverk, men graveringene på rotoren ser svært uvanlige ut, og ligner på lasergravering. Videre har kjennetegnet på hovedplaten blitt bevisst frest bort, slik at urverkets kaliberbetegnelse mangler.
　　
    Når det gjelder japanske klokker: ifølge Citizen-dokumentasjon er ethvert urverk som bærer graveringen MIYOTA i stedet for CITIZEN på rotoren ikke en autentisk Citizen, ettersom MIYOTA fungerer som Citizens eksportlinje for urverk og ikke har gullbelagte broer.
　　
    Mange kopiklokker er utstyrt med gamle urverk plassert i nylig kopierte urkasser. Etter å ha gjennomgått gjentatte reparasjoner, viser disse urverkene små riper på overflatekomponenter og broer, sammen med feilaktige skruespesifikasjoner. De enkleste tegnene er grader og kompresjonsmerker rundt skruesporene.

    VI. Inspeksjon av kjennetegn og stempler

    Inspeksjon av kjennetegn gjelder primært klokker i massivt gull og edelt metall. Kopikjennetegn er vanligvis uklare, grunne eller feiljusterte, selv etter flere stemplinger. Ekte klokker har dype og skarpe kjennetegn. Disse merkingene er vanligvis stemplet på innsiden og utsiden av baklokket, på hornene, lenkene og på spennene til skinnremmer.

    Når gullbelagte eller rustfrie stålkasser brukes for å etterligne kasser i massivt gull, kan de kun vise 18K uten de offisielle kjennetegnene, og en enkel vektkontroll avslører forskjellen. Baklokk på kopier er ofte bevisst tykkere, noen ganger til og med vektet med blylodd. Selv om rustfritt stål er svakt magnetisk, kan det fortsatt tiltrekkes av et sterkt magnetfelt; ved å henge klokken i en tråd kan man teste den med en neodymmagnet.
　　
    For gullbelagte urkasser der beleggtykkelsen overstiger 10 mikron, er numeriske kjennetegn obligatoriske, som G10, PL10 og PLATED10. Omega-gullbelegg på 20 mikron indikeres for eksempel av et 20-kjennetegn stemplet på urkassens horn; belegg under 10 mikron klassifiseres kun som lav kvalitet.
　　
    VII. Undersøkelse av edelstener og innfatningshåndverk
　　
    Kopiskiver bruker ofte rhinstein eller syntetisk cubic zirconia. Selv når ekte diamanter brukes, er innfatningene ofte ujevne, med inkonsekvente steindiametere, varierende størrelser eller skadede steiner. Eksklusive klokker unngår rhinstein fullstendig, da ekte edle metaller og edelstener er essensielle for å formidle luksus.

    VIII. Inspeksjon av skjulte områder:
　　
    Autentisering på profesjonelt nivå krever inspeksjon av demonterte eksteriør- og urverkskomponenter, spesielt i de mest skjulte områdene som lenkepinner, rør og ledd. Dette er fordi selv de mest sofistikerte kopiene ikke klarer å gjenskape disse spesifikke delene, som ofte viser tydelige forskjeller fra ekte ur.　　
　　　　
    For eksempel, med en Rolex 16238, er både kassen og lenken laget av 18K gull. En kopi kan se identisk ut som en ekte klokke, men den vil konsekvent veie to gram mindre. Hvorfor er det slik? Håndverket i lenkeleddene er forskjellig. Dette gjelder også for den vanligste 16233. Videre har den massive gullbezelen på en Rolex et kroneemblem som kun er synlig når den fjernes, mens kopiklokker mangler denne detaljen.
　　
    Springstiftene (de elastiske koblingene som forbinder urkassen og lenken) på replikaklokker er vanligvis utkontrakterte komponenter, noe som gjør dem forskjellige fra ekte klokker. Et godt eksempel finnes i Rolex-klokker. Hvis man undersøker dette området først når man håndterer klokken, vil det umiddelbart avsløre dens natur. Tilsvarende bruker merker som Rado og Omega spesiallagde springstifter, mens replikaer avviker betydelig.
　　
    Videre er det vesentlige forskjeller i kronehylsen mellom ekte klokker og replikaklokker, inkludert installasjonsprosessen. På klokker i massivt gull er kronehylsen også i gull, mens en replika kan ha en stålfarget en, som regel uten innvendige gjenger. Dette kan observeres ved å trekke ut kronen.